TANNKJØTTSYKDOM


TANNKJØTTSYKDOM
Hva er tannkjøttsykdom?

Tannkjøttsykdom, eller Periodontitt, er en betennelse i vev som omgir tennene. Disse vevene sammen kalles periodontiet. Kronisk marginal periodontitt er en lidelse som rammer mange voksne etter 35-40 års alder. Det er denne formen som vanligvis knyttes til uttrykket periodontitt, og som i alvorlig form kan resultere i at tenner løsner. 

Gingivitt betyr betennelse i tannkjøttet. Dette skyldes i første rekke belegg på tannemaljen nær tannkjøttet. Tegn på gingivitt kan være at tannkjøttet nærmest tannflaten, gjerne ved tannhalsen blir hoven, rød, kanskje øm, og blødning kan lett oppstå. Gingivitt kan også være et resultat av forandringer i hormonbalansen som ved pubertetsgingivitt og svangerskapsgingivitt.
 
Forskjellen på gingivitt og periodontitt er blant annet at førstnevnte i seg selv ikke fører til permanent skade, mens ved periodontitt er tannens festefibre og det omgivende kjevebeinet helt eller delvis ødelagt. Redusert beinfeste betyr ikke at tennene går tapt, men den kroniske betennelsen bør behandles snarest.


Er periodontitt utbredt?

Periodontitt er en sykdom som er utbredt over hele verden. I Norge er periodontitt den viktigste årsaken til tanntap etter 45-årsalderen. 

Hva er årsaken til periodontitt?

Periodontitt skyldes infeksjon av bakterier i "lommen" mellom tann og tannkjøtt. Dette bakteriebelegget, eller plakket, vokser ned mot rotspissen og fører til gradvis reduksjon av tannens feste til kjeven. Dersom belegget ikke blir fjernet, vil prosessen fortsette til tannen blir løs og til slutt faller ut. 
Selv om årsaken til periodontitten ligger i bakteriebelegget, er pasientens immunrespons viktig for sykdomsutviklingen. Sykdomsutviklingen styres også av en genetisk komponent, og noen familier vil være mer disponert for sykdommen enn andre. Ulike faktorer som også kan påvirke forløpet er alder, røyking, etnisitet, stress, medisinbruk og generelle sykdommer som eksempelvis diabetes. Det spekuleres på om individer med periodontitt har økt risiko for hjerte-karsykdom og andre systemiske sykdommer med bakteriell årsak, der kroppens immunrespons er viktig. 
Ofte vil ikke pasienten være oppmerksom på sykdommen før den har resultert i tannvandring eller løsning av tennene. Dette er ofte en "stille sykdom" som kan pågå uten at pasienten har smerter eller andre sykdomstegn. 

Hvordan behandles periodontitt?

Gingivitt kan behandles uten at det medfører permanent skade ved gode rutiner for renhold. 
Periodontitt kan forebygges eller stanses. Siden sykdommen skyldes bakterier i tannbelegget består behandlingen av først å fjerne alt belegg rundt tennene og deretter holde det rent, regelmessig. Pasientens oppgave er å fjerne all synlig belegg, ved hjelp av tannbørster, tanntråd, eventuelt tannstikker og interdentalbørster. Tannlegens eller tannpleierens arbeid består i å fjerne belegg som finnes i lommen mellom tannkjøtt og tann. Ofte kan belegget forkalkes og blir da til tannstein. Tannstein må fjernes av tannlege/tannpleier.


Kirurgisk periodontittbehandling kan være hensiktsmessig dersom tannkjøttlommen langs tannen er for dyp. Det går ut på at tannlegen enten skjærer bort litt av tannkjøttet (reduserer tannkjøttlommen) eller løsner en del av tannkjøttranden fra tannen for lettere å komme til bakteriebelegg som har dannet seg på tannroten. Dette utføres selvfølgelig med lokalbedøvelse.

Dersom tannoverflatene rengjøres grundig og regelmessig, vil prognosen etter periodontittbehandling være god. Imidlertid har noen en familiær disposisjon og/eller opprettholder røykevaner som gir dårligere prognose.

PS! Får du diagnosen periodontitt kan du få refusjon fra HELFO for deler av behandlingen. Vi har lang erfaring med behandling av periodontitt og kan gi en detaljert behandlingsplan og nærmere informasjon om den refusjonen du har rett på.

(kilde: Store medisinske leksikon)